Fra skisse til bord
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Heinrich Meldaus arbeid for Robbe & Berking begynte ikke med et oppdrag, men med en idé. Både Topos og Pax ble utviklet på eget initiativ av den tyske designeren, gjennom tremodeller og detaljerte tegninger, før de ble presentert for sølvsmedverkstedet i Flensburg. Topos kom i produksjon i 1991; Pax fulgte i 2002. De to kolleksjonene viser ulike uttrykk for den samme disiplinerte tilnærmingen til bordet. Topos er den mest arkitektoniske av de to. Den direkte geometrien og kjølige visuelle klarheten minner om Bauhaus’ funksjonelle prinsipper og reduserer de enkelte delene til sterke, lett leselige former. Lite forstyrrer overgangen mellom skaft og funksjonell del; i stedet etablerer proporsjon og silhuett kolleksjonens identitet. Resultatet er et bestikk med et tydelig moderne nærvær som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot skiftende mote. Med Pax blir språket mykere og mer dynamisk. Varierende materialtykkelser, sveipende linjer og en omhyggelig avstemt profil gir delene større bevegelse uten å gi avkall på klarheten som kjennetegner Meldaus arbeid. Enkelheten er bevisst, ikke streng: subtile skift i volum og kontur tilfører bordet letthet og eleganse. Sett sammen gir Topos og Pax to perspektiver på moderne bestikkdesign. Det ene defineres av geometrisk ro, det andre av bevegelse og en skiftende profil — men begge viser hvor mye karakter som kan skapes når ornamentikken viker for proporsjon, materiale og den presise formgivningen av en hverdagsgjenstand.
Tegnet på eget initiativ, først formet for hånd og foredlet til formen kunne tale for seg selv.
Heinrich Meldau
På KAI3 på øya Sylt er Pax en del av bordet til kokken Felix Gabel. Hans Michelin-belønnede kjøkken bygger på Nordic Fusion, med råvarer fra Nord-Tyskland og Skandinavia som omdreiningspunkt. Gabel og teamet hans skaper uventede kombinasjoner av kjente og ukjente ingredienser, noe som gir menyen en følelse av oppdagelse uten å miste blikket for selve råvaren.
Begge bygger på kontrast uten overdrivelse. Felix Gabel setter sammen ingredienser i kombinasjoner som først kan virke usannsynlige, mens Pax forener tilbakeholdenhet med en uvanlig uttrykksfull tredimensjonal profil. Ingen av dem trenger ornamentikk for å gjøre inntrykk. Interessen oppstår når velkjente elementer ses fra en annen vinkel.
Fordi mye av designet skjuler seg i tykkelsen og profilen. Når Pax ses flatt på bordet, virker det kontrollert og nesten minimalistisk. Men løfter man en del og dreier den lett, blir stålets skiftende volum synlig. Designet oppdages gjennom bruk fremfor å kunngjøre seg ved første blikk.
Denne balansen er en av Pax’s styrker. I en større borddekking gir de svungne linjene hver kuvert en tydelig struktur, mens fraværet av påført dekor holder helhetsuttrykket rolig. Det skaper orden rundt tallerkenen uten å gjøre bordet seremonielt.
Ikke fordi Pax er uttrykkelig nordisk i designet, men fordi tilbakeholdenheten gir råvarene og presentasjonen rom til å definere atmosfæren. På KAI3, der lokale og skandinaviske råvarer står sentralt i Felix Gabels kjøkken, danner Pax en presis ramme rundt tallerkenen uten å konkurrere med matens farger, teksturer og former.