Fra skisse til bord
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Heinrich Meldaus arbeid for Robbe & Berking begynte ikke med et oppdrag, men med en idé. Både Topos og Pax ble utviklet på eget initiativ av den tyske designeren, gjennom tremodeller og detaljerte tegninger, før de ble presentert for sølvsmedverkstedet i Flensburg. Topos kom i produksjon i 1991; Pax fulgte i 2002. De to kolleksjonene viser ulike uttrykk for den samme disiplinerte tilnærmingen til bordet. Topos er den mest arkitektoniske av de to. Den direkte geometrien og kjølige visuelle klarheten minner om Bauhaus’ funksjonelle prinsipper og reduserer de enkelte delene til sterke, lett leselige former. Lite forstyrrer overgangen mellom skaft og funksjonell del; i stedet etablerer proporsjon og silhuett kolleksjonens identitet. Resultatet er et bestikk med et tydelig moderne nærvær som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot skiftende mote. Med Pax blir språket mykere og mer dynamisk. Varierende materialtykkelser, sveipende linjer og en omhyggelig avstemt profil gir delene større bevegelse uten å gi avkall på klarheten som kjennetegner Meldaus arbeid. Enkelheten er bevisst, ikke streng: subtile skift i volum og kontur tilfører bordet letthet og eleganse. Sett sammen gir Topos og Pax to perspektiver på moderne bestikkdesign. Det ene defineres av geometrisk ro, det andre av bevegelse og en skiftende profil — men begge viser hvor mye karakter som kan skapes når ornamentikken viker for proporsjon, materiale og den presise formgivningen av en hverdagsgjenstand.
Tegnet på eget initiativ, først formet for hånd og foredlet til formen kunne tale for seg selv.
Heinrich Meldau
På Restaurant Reuter i Rheda-Wiedenbrück er Pax en del av bordet til kokken Iris Bettinger. Hennes Michelin-belønnede kjøkken beveger seg fritt mellom klassisk fransk teknikk, regionale smaker og mer eksotiske, fjernøstlige nyanser. Råvarene holder det jordnært: sesongens frukt og grønnsaker fra det lokale markedet samt økologisk kjøtt fra små gårder i nærheten. Pax kler denne balansen særlig godt — raffinert i formen, men aldri overdrevent formelt.
Fordi karakteren ligger i formen fremfor å være tilført som dekor. Pax har nok skulpturell tilstedeværelse til å gi bordet definisjon, mens den beherskede overflaten holder borddekkingen rolig. Det kan ledsage et måltid på høyeste nivå uten å gjøre atmosfæren seremoniell.
Forholdet mellom profil og gjentakelse. Med seks koordinerte kuverter begynner den skiftende tykkelsen og de svungne linjene å gi gjenklang rundt bordet. Virkningen er subtil: Kolleksjonen skaper struktur uten å støtte seg på symmetri eller ornamentikk.
Mye av designet skjuler seg når det betraktes flatt. I hånden blir variasjonene i tykkelse og den tredimensjonale profilen lettere både å kjenne og se. Pax er en kolleksjon som belønner berøring — den skulpturelle kvaliteten oppdages gjennom bruk fremfor dekor.
Ja, fordi de viktigste delene i kuverten er nok til å vise det grunnleggende formspråket. Kniv, gaffel, skje og kaffeskje tolker hver de samme ideene om proporsjon, kurve og skiftende materialtykkelse på litt forskjellig vis. Sammen viser de hvorfor Pax kan virke både behersket og uttrykksfullt.