Fra skisse til bord
Serien starter med Tias Eckhoffs proporsjonsstudie. I Maya er håndtaket, overgangen og den funksjonelle formen løst som ett kontinuerlig objekt.
Serien starter med Tias Eckhoffs proporsjonsstudie. I Maya er håndtaket, overgangen og den funksjonelle formen løst som ett kontinuerlig objekt.
Maya kjennetegnes av det brede, sterke håndtaket, som smalner inn i en trekantet overgang mot den funksjonelle delen. Avrundede kanter og et bredt grep gir serien en tydelig, skulpturell silhuett.
Tias Eckhoffs forhold til bestikk fikk særlig betydning i 1962, da han tegnet Maya for Norstaal. Det brede skaftet smalner inn i en trekantet form, mens avrundede kanter gir delene et fast, men behagelig grep. Designet ble et av det 20. århundrets definerende skandinaviske bestikkmønstre og ble senere tatt opp i Phaidon Design Classics og museumssamlinger, blant annet MoMA i New York og Victoria and Albert Museum i London. Eckhoff fortsatte utforskningen av bordet i kolleksjoner som Una, Chaco og Maya 2000, som alle undersøker proporsjon, balanse og forholdet mellom streng geometri og mykere kurver på nytt. Arbeidet hans var sjelden avhengig av ornamentikk. Karakteren oppsto i stedet gjennom den langsomme, fysiske foredlingen av en gjenstand og en uvanlig oppmerksomhet på formens minste forskyvninger.
«Jeg arbeider langsomt; jeg kunne tenke meg å file på ett stykke bestikk i et helt år.» — Tias Eckhoff
Tias Eckhoff
Hver dessertskje fra Stelton Maya er 16.3 cm lang, ifølge Steltons produktspesifikasjoner. Størrelsen plasserer den bevisst mellom den større middagsskjeen på 18.0 cm og den mindre teskjeen på 14.0 cm. Med sine 16.3 cm bevarer dessertskjeen Maya’s brede, trekantede formspråk i skaftet, tilpasset en mer intim del av måltidet.
Designet er fortsatt umiddelbart gjenkjennelig. Tias Eckhoff bevarte det brede skaftet og den karakteristiske trekantede innsnevringen, men komprimerte dem i et kortere redskap. Dessertskjeen viser hvordan Maya’s identitet springer ut av proporsjoner og geometri fremfor én bestemt størrelse.
Desserten senker tempoet i bevegelsene rundt bordet. Den mindre skjeen holdes tett i hånden og brukes i en roligere del av måltidet, noe som gjør Maya’s avrundede kanter, brede grep og kompakte proporsjoner særlig merkbare.
Gjentakelsen gjør Tias Eckhoffs idé umiskjennelig. På tvers av tolv identiske deler danner de brede skaftene og trekantede overgangene en sterk visuell rytme uten bruk av ornamentikk. Det viser hvordan ett enkelt geometrisk prinsipp kan gi selv et spesialisert redskap en klar og varig identitet.
Dessertskjeen tilhører Tias Eckhoffs Maya-familie, som opprinnelig ble designet i 1962. Stelton opplyser at Maya har mottatt betydelig designanerkjennelse, er inkludert i Phaidon Design Classics og har vært utstilt ved institusjoner som MoMA i New York og Victoria and Albert Museum i London. Selv denne mindre skjeen bærer det samme anerkjente formspråket.