Fra skisse til bord
Linjen begynner med Tias Eckhoffs studie av proporsjoner. I Maya er håndtaket, overgangen og den funksjonelle formen løst som ett kontinuerlig objekt.
Linjen begynner med Tias Eckhoffs studie av proporsjoner. I Maya er håndtaket, overgangen og den funksjonelle formen løst som ett kontinuerlig objekt.
Maya kjennetegnes av det brede, sterke håndtaket som smalner i en trekantet overgang mot den funksjonelle delen. Avrundede kanter og et bredt grep gir serien en tydelig, skulpturell silhuett.
Tias Eckhoffs forhold til bestikk fikk særlig betydning i 1962, da han tegnet Maya for Norstaal. Det brede skaftet smalner inn i en trekantet form, mens avrundede kanter gir delene et fast, men behagelig grep. Designet ble et av det 20. århundrets definerende skandinaviske bestikkmønstre og ble senere tatt opp i Phaidon Design Classics og museumssamlinger, blant annet MoMA i New York og Victoria and Albert Museum i London. Eckhoff fortsatte utforskningen av bordet i kolleksjoner som Una, Chaco og Maya 2000, som alle undersøker proporsjon, balanse og forholdet mellom streng geometri og mykere kurver på nytt. Arbeidet hans var sjelden avhengig av ornamentikk. Karakteren oppsto i stedet gjennom den langsomme, fysiske foredlingen av en gjenstand og en uvanlig oppmerksomhet på formens minste forskyvninger.
«Jeg arbeider langsomt; jeg kunne tenke meg å file på ett stykke bestikk i et helt år.» — Tias Eckhoff
Tias Eckhoff
Maya går fra ikonisk objekt til et komplett språk for bordet. I en full borddekking for tolv gjentas Tias Eckhoffs brede skaft, trekantede innsnevring og avrundede kanter fra gjest til gjest og gjør en av skandinavisk designs mest gjenkjennelige bestikkideer til rytmen gjennom et helt måltid.
Begge kolleksjonene ble designet av Tias Eckhoff og deler det samme trekantede design-DNA-et, men den opprinnelige Maya er merkbart kortere og bredere. Maya-middagskniven måler 20.0 cm, gaffelen 17.7 cm og skjeen 18.0 cm. Maya 2000 forlenger disse til henholdsvis 22.0 cm, 20.2 cm og 20.5 cm. Maya oppleves derfor mer kompakt og substansiell, mens Maya 2000 har et lengre, slankere og mer strømlinjeformet uttrykk.
Fordi gjentakelsen forsterker geometrien. På én gaffel er det trekantede skaftet en markant detalj; på et komplett bord blir den samme formen, som utvider og smalner, til et visuelt system. Designet binder sammen hver kuvert uten bruk av mønster eller ornamentikk.
Én enkelt del demonstrerer silhuetten, men en komplett kolleksjon viser styrken i den underliggende ideen. Maya’s geometri tilpasser seg ulike redskaper og funksjoner og forblir samtidig umiddelbart gjenkjennelig. Det viser at designet ble tenkt som en helhetlig familie og ikke som ett iøynefallende objekt.
Maya’s betydning strekker seg langt utover måltidet. Stelton opplyser at serien har mottatt betydelig designanerkjennelse, er tatt med i Phaidon Design Classics og har vært utstilt ved institusjoner som MoMA i New York og Victoria and Albert Museum i London. Et komplett Maya-bord bringer dermed et dokumentert stykke skandinavisk designhistorie inn i hverdagen.