Designet begynner nesten å opptre som arkitektur. York’s definerende trekk er den skiftende tykkelsen i det smidde stålet: fyldig under den funksjonelle enden, flatere gjennom midten og igjen mer fyldig mot enden av skaftet. På tvers av tolv kuverter og serveringsdelene mellom dem skaper disse volumforskyvningene en gjentatt tredimensjonal rytme rundt bordet.

Fordi settet følger måltidet utover den enkelte tallerkenen. Sammen med tolv meny-skjeer, gafler, kniver, kaffeskjeer og kakegafler rommer det serveringsdelene som brukes til å føre maten fra midten av bordet til gjesten. York beveger seg dermed mellom to skalaer: den intime gjenstanden i én hånd og de større redskapene som deles av alle.

York kommer bemerkelsesverdig nær. Robert Berking støtter seg ikke til dekorative motiver for å skape variasjon. I stedet skifter selve stålet dimensjon langs hver del. Resultatet er en kolleksjon der skygge, vekt og proporsjon blir ornamentet og lar et stort bord fremstå gjennomtenkt uten å bli visuelt kunstferdig.

Settet med 70 deler omfatter ti serveringsdeler i tillegg til de tolv kuvertene med fem deler: store kjøttgafler, serveringsskjeer, salatbestikk, en sauseskje, en tertespade, en fløteskje og en sukkerskje. Det er delene som beveger seg mellom gjestene og fører York’s karakteristiske smidde profil fra den enkelte kuverten inn i serveringens felles ritualer.

Gjentakelse gjør subtile forskjeller lettere å se. Når York opptrer som kniv, skje, kakegaffel og serveringsdel i samme borddekking, blir Robert Berkings bearbeiding av tykkelsen stadig tydeligere. Kolleksjonen er ikke bygget rundt én dramatisk gest, men rundt små endringer i volum, konsekvent gjentatt på tvers av mange ulike funksjoner.