Fra skisse til bord
Topos er bygd opp rundt formell klarhet og en sterk, uavhengig karakter. Den kjølige geometri og disiplinerte proporsjoner avslører en tydelig Bauhaus-innflytelse.
Topos er bygd opp rundt formell klarhet og en sterk, uavhengig karakter. Den kjølige geometri og disiplinerte proporsjoner avslører en tydelig Bauhaus-innflytelse.
Topos er bygd opp rundt formell klarhet og en sterk, uavhengig karakter. Den kjølige geometri og disiplinerte proporsjoner avslører en tydelig Bauhaus-innflytelse.
Heinrich Meldaus arbeid for Robbe & Berking begynte ikke med et oppdrag, men med en idé. Både Topos og Pax ble utviklet på eget initiativ av den tyske designeren, gjennom tremodeller og detaljerte tegninger, før de ble presentert for sølvsmedverkstedet i Flensburg. Topos kom i produksjon i 1991; Pax fulgte i 2002. De to kolleksjonene viser ulike uttrykk for den samme disiplinerte tilnærmingen til bordet. Topos er den mest arkitektoniske av de to. Den direkte geometrien og kjølige visuelle klarheten minner om Bauhaus’ funksjonelle prinsipper og reduserer de enkelte delene til sterke, lett leselige former. Lite forstyrrer overgangen mellom skaft og funksjonell del; i stedet etablerer proporsjon og silhuett kolleksjonens identitet. Resultatet er et bestikk med et tydelig moderne nærvær som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot skiftende mote. Med Pax blir språket mykere og mer dynamisk. Varierende materialtykkelser, sveipende linjer og en omhyggelig avstemt profil gir delene større bevegelse uten å gi avkall på klarheten som kjennetegner Meldaus arbeid. Enkelheten er bevisst, ikke streng: subtile skift i volum og kontur tilfører bordet letthet og eleganse. Sett sammen gir Topos og Pax to perspektiver på moderne bestikkdesign. Det ene defineres av geometrisk ro, det andre av bevegelse og en skiftende profil — men begge viser hvor mye karakter som kan skapes når ornamentikken viker for proporsjon, materiale og den presise formgivningen av en hverdagsgjenstand.
Tegnet på eget initiativ, først formet for hånd og foredlet til formen kunne tale for seg selv.
Heinrich Meldau
På Müllers auf der Rü i Essen inngår Topos i Nelson Müllers åpne og bevisst imøtekommende restaurantverden. Det åpne kjøkkenet er rommets midtpunkt, og gjestene oppfordres til å følge med, stille spørsmål og gå i dialog med teamet. Müllers idé er enkel, men kraftfull: God gastronomi blir mer interessant når noe av avstanden mellom kjøkken og bord forsvinner.
Måltidet blir mindre ensrettet. En serveringsskje, serveringsgaffel eller øse gjør mer enn å flytte mat fra ett fat til et annet — den skaper et samspill mellom midten av bordet og den enkelte gjesten. I en restaurantfilosofi bygget rundt åpenhet og utveksling virker denne felles bevegelsen særlig relevant.
Fordi individuelt bestikk i hovedsak tilhører én gjest, mens serveringsdelene tilhører alle. De løftes, tilbys og sendes mellom mennesker. Topos fører sitt formspråk inn i nettopp disse felles gestene og gjør det å dele mat til en del av bordets visuelle og taktile opplevelse.
Müllers auf der Rü tyder på at de kan. Menyen beveger seg gjennom velkjente retter som stekte poteter, stekt fisk, Käsespätzle og currywurst side om side med sesongbasert mat, alt servert i et brasserie med markedshallpreg. Topos skaper en raffinert ramme uten å få maten til å virke unødvendig formell.
Fordi det er avstanden mellom serveringsfatet og gjestens tallerken. Her tilbys, fordeles og deles maten — en liten bevegelse som uttrykker gjestfrihet mer direkte enn nesten alt annet på bordet. Serveringsdelene fra Topos er skapt for dette rommet mellom presentasjon og deltakelse.