Fra skisse til bord
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Heinrich Meldaus arbeid for Robbe & Berking begynte ikke med et oppdrag, men med en idé. Både Topos og Pax ble utviklet på eget initiativ av den tyske designeren, gjennom tremodeller og detaljerte tegninger, før de ble presentert for sølvsmedverkstedet i Flensburg. Topos kom i produksjon i 1991; Pax fulgte i 2002. De to kolleksjonene viser ulike uttrykk for den samme disiplinerte tilnærmingen til bordet. Topos er den mest arkitektoniske av de to. Den direkte geometrien og kjølige visuelle klarheten minner om Bauhaus’ funksjonelle prinsipper og reduserer de enkelte delene til sterke, lett leselige former. Lite forstyrrer overgangen mellom skaft og funksjonell del; i stedet etablerer proporsjon og silhuett kolleksjonens identitet. Resultatet er et bestikk med et tydelig moderne nærvær som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot skiftende mote. Med Pax blir språket mykere og mer dynamisk. Varierende materialtykkelser, sveipende linjer og en omhyggelig avstemt profil gir delene større bevegelse uten å gi avkall på klarheten som kjennetegner Meldaus arbeid. Enkelheten er bevisst, ikke streng: subtile skift i volum og kontur tilfører bordet letthet og eleganse. Sett sammen gir Topos og Pax to perspektiver på moderne bestikkdesign. Det ene defineres av geometrisk ro, det andre av bevegelse og en skiftende profil — men begge viser hvor mye karakter som kan skapes når ornamentikken viker for proporsjon, materiale og den presise formgivningen av en hverdagsgjenstand.
Tegnet på eget initiativ, først formet for hånd og foredlet til formen kunne tale for seg selv.
Heinrich Meldau
På Anthony’s Kitchen i Meerbusch ledsager Pax kjøkkenet til Anthony Sarpong — kokk, forfatter og kulinarisk visjonær. Maten hans lar de vestafrikanske røttene gå i dialog med impulser fra hele verden og skaper menyer bygget på overraskende kombinasjoner, utsøkte råvarer og nitid håndverk. Pax hører særlig godt hjemme i disse omgivelsene: karakteristisk i profilen, men tilstrekkelig behersket til å la Sarpongs svært personlige kulinariske språk stå i forgrunnen.
Fordi kolleksjonen formes i tre dimensjoner fremfor å være definert av omrisset alene. I en stor borddekking skaper delenes skiftende tykkelse og svungne profiler subtile forskyvninger i lys og skygge fra plass til plass. Resultatet er et bord med nærvær, selv om Pax nesten ikke har noen påført ornamentikk.
Pax viser hvordan. I stedet for graveringer eller ornamentale motiver bygger kolleksjonen på proporsjoner, kurver og variasjoner i materialets tykkelse. Når de gjentas i en komplett borddekking, samler disse små forskjellene seg til en sterk visuell rytme. Dramatikken kommer fra selve formen fremfor noe som er føyd til overflaten.
Profilen. Fra siden avslører Pax skiftene i tykkelse og måten hver linje beveger seg gjennom delen på. Det som kan virke nesten minimalistisk ovenfra, blir betydelig mer uttrykksfullt når det dreies i hånden, slik at kolleksjonen føles nærmere et lite skulpturelt objekt enn et rent flatt stykke bestikk.
Fordi Pax ikke foreskriver én bestemt visuell verden. Designet er sikkert, men åpent: Den svungne formen gir bordet identitet, mens fraværet av dekorative motiver gir rom for svært ulike kjøkken, keramikk og restaurantinteriører. Denne allsidigheten gjør det til en naturlig ledsager for en kokk som Anthony Sarpong, hvis mat defineres av kulturmøter fremfor én fast tradisjon.