01 Historien
Fra skisse til bord
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
02 Detaljene
Detaljene
Pax bruker et redusert formspråk med varierende materialetykkelser, svungne linjer og en stram silhuett. Resultatet er klart og moderne, men med en myk uttrykksfull følelse av bevegelse.
Heinrich Meldau
Heinrich Meldaus arbeid for Robbe & Berking begynte ikke med et oppdrag, men med en idé. Både Topos og Pax ble utviklet på eget initiativ av den tyske designeren, gjennom tremodeller og detaljerte tegninger, før de ble presentert for sølvsmedverkstedet i Flensburg. Topos kom i produksjon i 1991; Pax fulgte i 2002. De to kolleksjonene viser ulike uttrykk for den samme disiplinerte tilnærmingen til bordet. Topos er den mest arkitektoniske av de to. Den direkte geometrien og kjølige visuelle klarheten minner om Bauhaus’ funksjonelle prinsipper og reduserer de enkelte delene til sterke, lett leselige former. Lite forstyrrer overgangen mellom skaft og funksjonell del; i stedet etablerer proporsjon og silhuett kolleksjonens identitet. Resultatet er et bestikk med et tydelig moderne nærvær som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot skiftende mote. Med Pax blir språket mykere og mer dynamisk. Varierende materialtykkelser, sveipende linjer og en omhyggelig avstemt profil gir delene større bevegelse uten å gi avkall på klarheten som kjennetegner Meldaus arbeid. Enkelheten er bevisst, ikke streng: subtile skift i volum og kontur tilfører bordet letthet og eleganse. Sett sammen gir Topos og Pax to perspektiver på moderne bestikkdesign. Det ene defineres av geometrisk ro, det andre av bevegelse og en skiftende profil — men begge viser hvor mye karakter som kan skapes når ornamentikken viker for proporsjon, materiale og den presise formgivningen av en hverdagsgjenstand.
Tegnet på eget initiativ, først formet for hånd og foredlet til formen kunne tale for seg selv.
Heinrich Meldau
Spørsmål om Robbe & Berking Pax — 30 deler
Hvilken kokk valgte Pax til en restaurant der vinen begynner i familiens egen vinmark?
På Becker’s i Trier ligger Pax på bordet hos kokken Wolfgang Becker, hvis verden strekker seg langt utover kjøkkenet. Becker er også utdannet vinbonde, mens Christine Becker både er sommelier og vinbonde, og familien produserer sine egne viner. Restauranten forener gastronomi, arkitektur og vin i én bemerkelsesverdig helhetlig opplevelse — en ramme der Pax hører naturlig hjemme.
Hva mener en kokk når han reduserer en meny til det vesentlige?
På Becker’s er enkelhet ikke det samme som manglende ambisjon. Wolfgang Beckers menyer beskrives som redusert til det vesentlige og speiler den samme moderne, nedtonede elegansen som preger restaurantens arkitektur. Pax følger en lignende logikk: Karakteren springer ut av proporsjoner, profil og skiftende materialtykkelse fremfor påført ornamentikk.
Hvorfor blir dette Pax-settet mer interessant når middagen går over i dessert?
Settet med 30 deler utvider seks komplette kuverter med seks kakegafler, slik at Pax forblir en del av bordet når hovedretten går over i dessert, kake og kaffe. De mindre delene bevarer det samme skulpturelle formspråket i en mer delikat skala, slik at måltidets siste del føles forbundet fremfor visuelt adskilt.
Kan den minste gaffelen avsløre den største ideen bak Pax?
Den kan avsløre den overraskende tydelig. Kakegaffelen har mindre materiale og visuell tyngde, noe som gjør forholdet mellom linje, tykkelse og proporsjon særlig lett å se. Pax trenger ikke dekor for å skape identitet — selv en av de minste delene rommer den samme tredimensjonale tenkningen som det større middagsbestikket.
Hva forbinder en vinmark, en minimalistisk spisesal og et stykke bestikk?
En tro på å fjerne det overflødige. På Becker’s er kjøkkenet redusert til det vesentlige, arkitekturen følger et moderne og enkelt formspråk, og vinen springer direkte ut av familiens eget forhold til jorden. Pax hører naturlig hjemme i denne komposisjonen: behersket ved første blikk, men stadig mer raffinert jo nærmere man betrakter det.