Fra skisse til bord
Serien begynner med Tias Eckhoffs studie av proporsjoner. I Una er håndtak, overgang og funksjonell form forenet i ett kontinuerlig objekt.
Serien begynner med Tias Eckhoffs studie av proporsjoner. I Una er håndtak, overgang og funksjonell form forenet i ett kontinuerlig objekt.
Una har en slank, avrundet form med dråpeformede håndtak og en Bauhaus-inspirert enkelhet. Den myke geometrien gir delene et stabilt grep og en rolig, kontinuerlig linje.
Tias Eckhoffs forhold til bestikk fikk særlig betydning i 1962, da han tegnet Maya for Norstaal. Det brede skaftet smalner inn i en trekantet form, mens avrundede kanter gir delene et fast, men behagelig grep. Designet ble et av det 20. århundrets definerende skandinaviske bestikkmønstre og ble senere tatt opp i Phaidon Design Classics og museumssamlinger, blant annet MoMA i New York og Victoria and Albert Museum i London. Eckhoff fortsatte utforskningen av bordet i kolleksjoner som Una, Chaco og Maya 2000, som alle undersøker proporsjon, balanse og forholdet mellom streng geometri og mykere kurver på nytt. Arbeidet hans var sjelden avhengig av ornamentikk. Karakteren oppsto i stedet gjennom den langsomme, fysiske foredlingen av en gjenstand og en uvanlig oppmerksomhet på formens minste forskyvninger.
«Jeg arbeider langsomt; jeg kunne tenke meg å file på ett stykke bestikk i et helt år.» — Tias Eckhoff
Tias Eckhoff
Dessertgaffelen konsentrerer det samme formspråket som definerer den øvrige Una-serien. Tias Eckhoffs slanke, avrundede form forblir i harmoni med det karakteristiske dråpeformede skaftet, slik at det mindre redskapet bevarer den samme myke og balanserte karakteren.
Skaftet står sentralt i Una’s identitet. Den dråpelignende formen gir bestikket en gjenkjennelig silhuett og støtter samtidig seriens designintensjon: et grep som føles både mykt og stabilt i hånden.
Una ble designet av den norske designeren Tias Eckhoff og introdusert i 1973. Eckhoff var en av de betydelige skikkelsene i skandinavisk industridesign, og Una gjenspeiler evnen hans til å forene en sterk formell identitet med stor oppmerksomhet på hvordan en gjenstand føles i bruk.
Una bygger på form, proporsjoner og funksjon fremfor påført ornamentikk. Stelton beskriver kolleksjonen som en favoritt blant beundrere av Bauhaus-epoken, og den avdempede geometrien og funksjonelle klarheten gjør forbindelsen lett å forstå.
Et mindre redskap konsentrerer forholdet mellom skaft, grep og funksjonell del. Med lite dekor som avleder blikket, blir den avrundede formen og det dråpeformede skaftet særlig tydelige og viser hvordan Una skaper personlighet gjennom silhuett og ergonomi alene.